Vidste du at...

- Astma er den hyppigste kroniske sygdom hos børn.


- 128.000 børn kommer på skadestuen hvert år - mange efter hjemmeulykker.


- Ny undersøgelse viser, at hver tiende 3-årige er overvægtig.


- Tre ud af fire danskere mener, at tilsat farve i mad er overflødigt.


- Flere og flere helt almindelige børn spiser så meget smertestillende medicin, at de må have hjælp til at stoppe deres forbrug.

- Hvert tredje danske barn får hvidt brød til morgenmad, viser en ny undersøgelse.

- Der lever mere end 6,2 milliarder mennesker i verden. Af dem er 2,2 milliarder børn under 18 år. 1,9 milliarder af børnene bor i udviklingslande, og én milliard lever i fattigdom. Det er halvdelen af alle verdens børn.

- Magnetisk legetøj kan være livsfarligt for børn?

- Børns risiko for at udvikle allergier mindskes med 36 procent, hvis moderen spiser økologiske mælkeprodukter under graviditet og amning, viser forskning.

- Børn, der sover mindre end ni timer i døgnet, har tre gange så stor risiko for at udvikle fedme end andre børn.

- at to glas sodavand eller saftevand indeholder en hel dagsration af sukker for et børnehavebarn?

 

 


Søger du flere
artikler om børn?


 

Sponsorer

Rene ord for pengene
Digitalt bureau i Aarhus
Søgemaskineoptimering Aarhus
App Store Optimering (ASO)

 

Små småfilosoffer

Denne smukke artikel om småbørn og filosofi har vi fået fra vores norske samarbejdspartner Barnehageforum – www.barnehageforum.no

Anledningen er, at barnehageforum udgiver et smukt og informativt lille blad om bl.a. små børn og filosofi. Bladet hedder Elle Melle – og den norske filosof Øyvind Olsholt fortæller heri følgende:

For en stund siden hadde vi en samtale med en gruppe barnehagebarn om jenter og gutter. Samtalen gikk fint, barna var engasjerte, og hadde mange ideer. Etterpå fortalte imidlertid styreren oss at hun ikke satte særlig pris på at dette temaet ble tatt opp sammen med barna. Hun ønsket ikke å bidra til at «hennes» barn forsterket sin identifikasjon som jenter og gutter. Hun ville heller at de skulle se på seg selv som likestilte mennesker med felles mål og interesser. Å oppfordre barna til refleksjon rundt kjønn og kjønnsforskjeller ville bare styre dem i retning tradisjonelle, kjønnsmessige skyttergraver, mente hun. Denne styreren hadde altså gjort seg opp sin egen mening om forholdet mellom jenter og gutter, og så ingen grunn til å rådføre seg med barna. Tvert imot var det ifølge henne gode grunner til å la det være.

Og når vi ser hvordan våre småfilosofer serverer den ene stereotypien etter den andre om jenter og gutter, er det litt fristende å gi styreren medhold: Guttene leker krig, og jentene får ikke være med fordi de angivelig gråter hele tiden og er pysete: guttene er de sterke, jentene er de svake; guttene har sine gutteleker, jentene sine jenteleker.

Riktignok er det bare Ole som holder fast på «mannssjåvinismen» gjennom hele episoden. De andre finner fort ut at også gutter kan gråte, og at det slett ikke er opplagt at jenter er svakere, eller at det finnes rene gutte- og jenteleker. Men innvendingene fører ikke til at gruppen samles om et felles mål. De stiller mange spørsmål, men oppnår ingen enighet. De synes bare å så ny tvil om utsikten til en reell forening mellom kjønnene. Så ut fra barnehagestyrerens (politiske) likestillingssynspunkt kunne man med en viss rett trekke den konklusjon at det hadde vært bedre om de hadde latt være å ta opp temaet overhodet.

Barnehagestyrerens moral er at hvis alle er enige om at epler og pærer er akkurat like bra – og det er jo alle enige om – hvorfor da bruke tid på å diskutere forskjeller og likheter mellom de to fruktene! Og dette hadde vært en aldeles nydelig moral om det ikke var for at epler og pærer smaker helt forskjellig, har ulik form, utseende og overflate. De vokser ikke engang på samme trær. De er ikke like, selv om de er like bra. Moralen skiller altså ikke mellom tingenes egenskaper og deres verdi. Dette er et viktig skille siden to ting kan ha lik verdi, men forskjellige egenskaper (f.eks. jenter og gutter, hunder og katter) – og de kan ha forskjellig verdi, men tilnærmet like egenskaper (f.eks. et kronestykke og en tyvekrone).

I en filosofisk samtale drøfter vi både tingenes egenskaper og deres verdi. Men vi blander ikke kortene. Hvis et barn forutsetter at ulike egenskaper medfører ulik verdi – slik Ole åpenbart gjør når han trekker frem forskjeller mellom kjønnene for å tale nedsettende om jenter (vi legger merke til at Mina er morsk i blikket når hun svarer ham) – så ber vi gutten eller jenta om å tenke seg om en gang til. For eksempel kunne vi spurt Ole: Hvis det er riktig at jenter er svakere enn gutter, hva er galt med det? Eller som Pip spør, dessverre uten å få svar: Er det dumt å gråte? Spørsmålene godtar altså inntil videre at Ole har rett i at jenter er svakere og gråter mer enn gutter, men vil vite om dette er forskjeller som innebærer at gutter og jenter har ulik verdi. Den filosofiske responsen er altså, her som ellers, å problematisere barnets utsagn istedenfor å fortelle det hva som er rett svar (i dette tilfelle, at «alle mennesker er like verdifulle»).

Slike «brysomme spørsmål» er en særdeles viktig komponent i den filosofiske samtalen. Spørsmålene gjør at barn som Ole stilles til ansvar for sine holdninger og ytringer, ikke fordi vi forbyr dem å ha disse holdningene (i motsetning til nevnte barnehagestyrer), men fordi vi ikke tillater noen å komme med påstander uten å være villige til å forsøke å begrunne dem. Dette gjelder når påstandene innebærer en kritikk av andre mennesker, men også ellers.

Sokrates sa: Det uutforskede liv er ikke verdt å leve.

Det er kanskje bare filosofer som kan finne på å si slike ting. Slik taler nemlig en som synes det er viktigere å finne ut av forholdet mellom gutter og jenter enn å leve opp til omgivelsenes oppfatninger om og forventninger til gutter og jenter, en som er mer opptatt av å forstå hva den andre sier enn å «respektere» dennes rett til å si hva som helst når som helst, en som fortsetter å søke sannheten selv når sterke krefter – i hjemmet, i barnehagen eller i samfunnet – allerede mener å ha funnet den. Slik taler et barn – eller slik ville det talt, om det ikke hadde vært rent for opptatt med å finne ut av verden.

7 June 2011